I'll be home for christmas

Då har det blitt sånn at eg får feira julå heima på Vormedal. Må sei eg glede meg te det! Det e noke med det å væra sammen med familien når det e jul... Og når eg har foreldre og besteforeldre som gir så koselige julegaver som flybillettar e det jo ingen sak!

Planen ser foreløpig sånn ut:
16 desember: reise fra Khovd te UB
18 desember: reise fra UB te Haugesund (via Moskva og København)
24 desember: julaften på Vormedal
31 desember: nyttårsfeiring med Kvitsundfolk
8 januar: møte på Kvitsund
15 januar: reise fra Haugesund te UB, og blir der i noken veker

Ellers:
-gå i matbutikk og nyta alt eg har muligheten te å kjøpa
-ta noken vakter på sjukeheimen og tjena litt helligdagstillegg
-bare sitta i stuå i Karinaåsen og kjenna at eg e heima
-oppleva litt vestlandsver
-treffa så mången som mulig av slekt og venner! Gi meg ein lyd så arrangere me noke!

Gratulerer med dagen!

I dag blir pappen min et år eldre enn han blei på denna dagen i fjor.

Gratulerer med dagen, pappa! Glad i deg :D

Sko gjerna ha truffe deg og resten av familien snart, men Skype får gjera nytten enn så lenge!

Sovjetunionen har satt sine spor

For noken dagar va husverten min her og satte på ein ny sånn som eg ikkje komme på ka hette, sånn som du skrur på for å få vatn ut i springen. På badet har det fram te nå bare vært ein liten knott på varmtvatnet så det har ikkje gått an å bruka det. Men nå fekk eg altså på ein sånn te å skru på.

På den står det sdelano v SSSR som betyr produsert i SSSR.

Det syns eg seie ganske møkje både om sjølve dingsen og landet eg bur i.

Tenk litt på den, du!

Tog baihgui

e noke som har blitt sagt ein del dei siste dagane. Ka det betyr?

Strømmen e vekke.

Det e jo passe ustabilt med alt som hette elektrisitet, vatn og varme i detta landet. Det e vanlig at ting koble ut innimellom, men som oftast tar det ikkje så veldig longe tid før det e tebake igjen. Om dagen e det blitt ganske vanlig at strømmen går og komme igjen og går og komme igjen fleire gonger i løpet av kort tid, noke som kan væra plagsomt nok når ein feks sitte og jobbe på datamaskin uten batteri. Men det går greit te vanlig. Eg tenke ikkje lenger på at det ikkje e vatn i springen når eg vil vaska hendene, då tar eg bare fra bøttå som alltid står klar på siå av vasken. Sånn e det bare.

Men på onsdag fekk me beskjed om at strømmen kom te å væra vekke torsdag te søndag, og bare komma på igjen om nattå. Når strømmen går går vatnet og, så livet blir jo litt tungvindt når det blir lenge om gongen. Det som e litt skummelt nå e at det begynne å bli så kaldt at me har bruk for varme inne i husene. Me har jo sentralvarme, radiatorar med varmt vatn som komme fra ein eller aen sentral, men dei blei skrudd på forrige veka og har fortsatt sine årlige startproblemer. Så me e avhengige av å ha elektriske ovnar te å varma med. Men når me ikkje har strøm blir det litt vanskelig...

Men som alltid i detta landet blei ikkje ting som me hadde trudd. Strømmen gjekk allerede kl 7 onsdag kveld, men kom igjen ette noken timar. An va der heile torsdagen, men va vekke igjen noken timar den kvelden og. I dag gjekk strømmen midt i potetkokingå klokkå 5 (men gassplata redda middagen) og kom igjen og gjekk igjen og kom igjen og blei værande ette 2-3 timar. Så detta e ikkje så ille! Men de styre med ettelleraent, og det e bare å væra glad når det e strøm men ikkje bli altfor skuffa når an forsvinne. Og holda varmen så godt ein kan.

Jeg satte brillene på min nese...

Eg e heima igjen i Khovd. Har hatt ei veldig koselige veka i UB, avslutta med overnatting med de minste ungane natt te i dag. Det va stas! - men det e jammen meg godt å væra heima i min egen leilighet igjen og...

Med meg i bagasjen vestøve nå hadde eg med meg flere nyinnkjøpte ting. Deriblant:
1 stk brille

Forklaring:
Eg har merka at armane mine har blitt stadig kortare når eg lese, særlig om kvelden. Eg har altfor ofta tatt meg sjøl i å sitta med det eg ska lesa på ein armlengde ut fra kroppen mens eg myse og streve for å fokusera. Rett og slett det dei fleste oppleve når de komme litt opp i årene:) Plutselig blei det sånn at eg i går ettemiddag havna hos ein optikar for å sjekka kossen det egentlig sto te med auene mine. Der styrte ei nyutdanna og ei gammal utdanna dama med testar og styr ganske lenge, og resultatet blei at eg kjøpte med meg lesebriller. Og det e et herlig liv! Styrken e + 0,5. Møkje? Nei. Merke eg forskjell? JA!

UB

Akkurat nå e eg i Ulaanbaatar. DNS i Khovd har haustferie denna vekå, så då passte det godt å gi dei to familiane her i byen litt ettåringtid. Her e ungane ein del eldre enn i Khovd, yngste går i 2.klasse og eldste i 10. Då blir det litt andre aktiviteter og måtar å arrangera ting, kjekt med litt avveksling fra kvardagen.
Me starta rett på når eg kom fra flyplassen på lørdag (ette ein flytur som va heller interessant. Snakkte engelsk, tysk og mongolsk om kvarandre med ymse (mann)folk, blant aent to østerrikerar og ein ukrainer som hadde vært på jakt. Utrulig ko møkje folk klare å fortella om seg sjøl i løpet av ein 3 timars flytur...). Men ja, eg kom altså te gjestehuset i 9tiå, der venta dei største av ungane i byen + noken som e på besøk fra Norge. Me lekte og koste oss te longt på natt, va ute og spiste neste dag, og så på ettermiddagen kom dei yngste ungane og og va der sammen med oss resten av dagen. Då kjørte eg bakekonkurranse (takk, 3 år med lagsteam i Flatdal) som blei ein suksess som alltid!Mandag hadde eg fri på formiddagen, så då fekk eg handla og ordna litt forskjellig som e greit å få gjort når eg e i byen. Merke et lite kultursjokk, det e seriøst ein heilt aen kvardag her enn i Khovd. Her kan du gå inn i ein butikk og med 99% (i motsetning te omtrent 30%) sikkerhet veta at de har melk. Og du kan eta mat på restaurant som smake som noke du kunne fått på restaurant kor som helst i verden. Og det e ikkje sånn at alle mongolerar du går forbi på gatå rope hello te deg, for de e jo så vant te å se utlendingar! Men så må du rekna enormt med tid for å forflytta deg i byen, for det e rett og slett altfor mången bilar og folk e altfor dårlige te å følga trafikkregler. Og forurensingå har allerede begynt å legga seg øve byen for vinteren...

Men ja. Mandag ettemiddag lekte eg med ungane. Tirsdag va eg ein tur på den internasjonale skulen, ISU, for der har de International week denna vekå med diverse opplegg. I går va det host country day, så alle kledde seg i mongolske kler og så såg me diverse opptrinn. Og eg har sett to lærarar som eg kjente igjen fra mi tid på ISU, for 11 år siden! Artig. Den ettemiddagen va eg med de største på kino og såg Mamma Mia. For 5 kinobillettar, 5 gigasvære popcornbøtter og 5 drikker betalte me ganske nøyaktig det samma som eg betalte for 1 billett og ein liten popcorn når eg va og såg den samme filmen rett før eg reiste fra Norge!

I dag e det baking med de minste, og markering av at Isak fylle 10 år. Og i mårå ska eg steika vafler te Food event på ISU, der alle elevane ska ha med mat fra sitt land. Det e heilt utrulig ko møkje dei ungane som går på den skulen får med seg. Ikkje bare har de et heftig skuleopplegg der de lere ting elevar i Norge lere mången år seinare, men de blir drevne i engelsk og får masse impulser fra ulike land og tankemåtar. Det kreve møkje, men når ungane trivs med det trur eg ikkje det fins bedre utdanning - jaffal når de får litt ekstra undervisning i norsk i tillegg:)

Ellers ein ting te: dei siste dagane har 3 ulike mongolske gubbar (taxisjåførar o.l.) spurt om de kan få mobilnummeret mitt. For ei jenta som aldri har fått sånne spørsmål på den måten før e det litt rart. Eg bare skravle med folk og syns det e kjekt å bruka mongolsken, og så ska de plutselig ha nummeret mitt! Men nå har eg utvikla taktikken som e som følger: lyga. For nei, eg har ikkje mongolsk telefonnummer (evt: eg har mista telefonen og den eg har i håndå e ein eg låne) og ja, eg har definitivt kjæreste som vente på meg i Norge.

Elias!

I dag feira me 7årsdag på skulen, med vafler og film. Filmen me såg va utvalgte episodar om båten Elias. Eg har vært klar øve at detta har gått på barne-TV, men eg hadde aldri sett det på ordentlig før i dag.

Og det va ei opplevelse! Fytti så vittig! Eg satt der sammen med ungane og knakk meg i 70 minutt mens dei kniste litt rolig innimellom. Dei kommentarane, detaljene, karakterane og ikkje minst dialektene! Eg ler litt bare av tanken...