Eg e i Spania for tiå

Dåkke skjønne det, ein av pakkane under treet i år va bokå Engelens spill av Carlos Ruiz Zafon, neste bok i serien som starta med Vindens skygge. Eg utnytte juleferiens fordeler, og ette at siste av Stieg Larsson blei fullført i går va det rett på neste godbit. Det besta e at eg har ennå fleire som ligge og vente. Ingenting kan måla seg med ei gode bok!

Resten av årets fangst lar seg raskt oppsummera. Møkje av både bursdags- og julapresangar gjekk i å få meg her te Norge, og den gaven kose eg meg med kvar einaste dag. Ellers va det noken som hadde lest et desperat blogginnlegg fra i haust, så nå har eg time både på massasje og ansiktsbehandling :p Ellers e det bøker, Carcasonne og småtterier. Men mest av alt e det bare deilig å væra her og i lag med folkå. Og ja, i mårå ska eg på romjulskonsert med Leif Ove Andsnes, Tine Thing Helseth og andre flottheter - det e nødt å bli stas!

Jul på/i heimen

Detta bildet av meg og Stieg Larsson blei tatt klokkå halv fem i natt. For ein time og to siden sto eg opp ette den siste av to nattevakter i denna omgang. Det e kjekt å væra sammen med "gjengen" min igjen, sjøl om samtalane begrense seg te snakk om klokkå, dogåing og andre sprøheter. Uansett håpe eg dei og får ein fine dag i dag, enten på NBB eller heima hos familiane sine. De fortjene å kosa seg litt, sjøl om de ikkje alltid vett ka som foregår. Det viktigaste e vel at de føle seg trygge og sett. Men akkurat det gjelde vel fleire av menneskeheten enn bare bebuerane på heimen...

Nå har eg fri, og e klar for julekveld. Mamma har ikkje fri, men me har fått låna mormor i stedet. Så me 6 ska ha ei heidundrande koselige feiring i kveld. Eg innser at pakkane te meg under det treet komme te å kunna tellas på ein fot, men eg ska nå kosa meg med maten - tenk at eg glede meg te å eta sauakjøtt, eg trur eg har bearbeida sårene fra diverse mongolske middagar allerede :)

Då gjenstår det bare å ønska alle ein gode kveld og noken velsigna rolige dagar framøve!

Eg har vært ute og gått tur i skogen

Eg har spist is. Eg har drukke melk. Eg vett at det komme te å væra alt eg trenge av strøm, varme og vatn i huset i heile dag.

Eg har truffe farfar og tante Synni. Eg e heima sammen med mamma, pappa, Eirik og Sissel.

I kveld ska me synga julå inn på misjonshuset.

Det å væra våken og på reis i 27 timar e defintitivt verdt det.

Fotogen?

Eg fekk følgande mail fra mamma:

Emne: Foto til julebrev

Held på med julebrev. Har du eit av deg sjølv som me kan ha i julebrevet vårt?
Mamma.

Ja, det skulle jo ikkje væra så vanskelig. Eg har jo ørten gb med bilder, fra i haust og ikkje minst fra fjoråret på Kvitsund. Å finna et brukbart julebrev-bilde som illustrere meg i 2008 e vel ingen sak. Hadde det bare vært så vel... Bilder fant eg ja! Av meg i alle slags situasjonar og sammenhengar. Av meg aleina, bare ansiktet, sammen med andre - men ingen av de ser jo gode ut! Og det e kje bare "oi litt uheldig med det bildet ja", men det e liksom galskap av ein aen verden!

Så eg legge te side all min sjølhøgtidlighet og stolhet te fordel for den allmenne underholdning og presentere et utvalg av dei bildene som ikkje komme i julabrevet:

Me starte med ein herlige kombinasjon av "Ingebjørg har fått tak i noken sitt kamera og tar bilde av seg sjøl" som eg fant minst 20 av bare i mappå med bilder fra 3.klasse, og min trofaste følgesvenn "skjeivt smil"

Så har me den fine "blei litt stressa når det dukka opp et kamera, så lage et slags fjasete grimase-smil" (her ser ingen heilt ut som seg sjøl, så det e nå jaffal ei trøst)

Ellers har me rett og slett "trøtt, ustelt og uheldig" i herlig harmoni

Og der e "kossen kan det egentlig ha seg at eg kom på å få et sånt uttrykk i ansiktet?" som det va overveldande mången av

Og sist, men ikkje minst "sur og deppa" -sjøl om eg på alle bildene eg fant i denna kategorien vett at eg ikkje va sur i det heila tatt, og når bildet blei tatt ante eg ikkje at eg såg sure ut. Detta e skummelt!

Hvis alt går som det ska

e eg om ei veka godt på vei heimøve. Lande snart i København for å væra nøyaktig. Eg reise fra Khovd på tirdag, satse på at flyet går som det ska og at eg rekke litt handling og ordning i UB før eg reise videre torsdag morgen.

Sjøl om eg merke at det nærme seg ferie, og at eg stadig e i Norge i tankane, så har eg hatt ei aktive veka her i Khovd. I kveld hadde DNS juleavslutning med alle ansatte, elevar og familie på skulen. Dei siste to vekene har me jobba masse mot denna festen, me har bakt, øvd på dukketeater, blokkfløyta og songar, pynta og lagd kulisser og julekrybba og styrt på. Høydepunktet i kveld va nok dukketeater-dramatiseringå av Den lille piken med fyrstikkene. Heile samlingå va koselige, og julestemningen strømte på når me avslutta med å gå rundt julatreet og synga.

Nå har eg den der "letta øve vel gjennomført fest"-følelsen, og nå e det bare kosedag i mårå, den siste julegavehandlingå, pakking og ein liten skuledag på mandag - og så e det ferie!

Torsdag ettermiddag

Klokkå e halv seks. Eg står midt i ein ring av mongolske ungdommar som eg ikkje har truffe før, og eg står og synge På låven sitter nissen mens dei klappe taktå.

Hæ? Ka har skjedd?

Me spole tebake og begynne med begynnelsen.

I går ettermiddag va det felles ungdomsmøte for alle dei 6 kjerkene i Khovd. De har sånne møter første torsdag i kvar måned, og detta møtet sko handla spesielt om jul. Fant ut at detta kunne væra litt spennande å få med seg, så klokkå 5 va me 3 nordmenn som troppa opp på ungdomsmøte. Og det va skikkelig tøft!

Opplegget starta med ein lek, prinsippet va sånn at ein står i midten og så blir det sagt noke, og så må alle dei det gjelde bytta plass, mens den som står prøve å finna seg ein plass å sitta. Greit nok det, va definitivt ein glosetest på mongolsken. Må innrømma at det va ein del gonger eg ikkje ante ka de sa. Blei bare sittande eg:) Men eg skjønte møkje, men siden ting som "genser med hetta" tar litt lenger tid for meg å oppfatta enn alle andre som slapp å oversetta det, blei det te at eg sto skummelt ofta. Og plutselig sa de at eg hadde stått så mången gonger at eg måtte visa ein "skill". Skill??? Eg valgte den eksotiske vrien og tok ein norsk julasong. Så sånn kan det gå.

Ette lekingå va det møkje song og så ein andakt av ei fantastisk engasjert jenta som snakkte om koffor me feire jul. Rett og slett veldig bra. Det va så rart kossen alt va så utrulig likt et norsk ungdomsmøte, sjøl om det va så møkje ulikt. Men det va noke med den uhøgtidelige stemningen og humøret som va akkurat som på ein del møter og klubbar eg har vært på i Norge. Slo meg at Gud e Gud og mennesker e mennesker samma kor ein e i verden...

Jul, herlige jul!

Det e desember. Sjøl om det e lite som tyde på at det e jul ute (bakken e fortsatt prega av brun sand og ingen snø, i dag har me faktisk hatt sterke sandvindar og rundt 0 grader plutselig. Merkelige greier, 20 grader i forskjell på ein dag og to e liksom ikkje noke stress det...) og verken butikkar eller reklame minne det minsta om jul. Men eg begynne nå å få julafølelsen likavel eg...

I går morges tente eg ein improvisert andventsstake (improvisert fordi eg va så sikker på at eg hadde lilla lys at eg ikkje hadde sjekka det ein gong. Jepp, telys fekk gjera nytten) og song Det første lys vi tenner for full guffe. Solgunn, du har ødelagt den songen for meg for alltid, klare ikkje å fullføra et enkelt vers ein gong uten å hørra den grusomme andrestemmen i bakhodet:p

Så va eg i kjerkå der me song litt julasongar, men det tok ikkje av før me om ettemiddagen hadde adventssamling med dei norske for å synga julå inn. Oi, det va koselig! Bladde oss gjennom songbøker og song det me følte for. Ette kvart fant eg fram fløytå og spelte med. Den har fått kvilt seg godt i haust, men det e nå kjekt å spela sammen med piano og sånne fine songar og alt mulig. Obs: bildet e meg som spele fløyta, men ikkje fra i går for å sei det sånn...

I dag satte me opp julatre på skulen. Fordelen med kunstig tre e at ein e litt friare i forhold te ka ti og ko lenge ein har treet framme. Og siden det bare e to veker med skule igjen før jul va det på tide.I lunsjen såg me dei første 10 minuttene av Reisen til julestjernen. Planen e å komma gjennom heile filmen før ferien starte. Både eg og ungane syntes egentlig 10 minutt va altfor lite.

Og i ettemiddag va eg hos Kvamane og spiste middag, og ette maten va det sjølsagt tid for Skomakergata. Den serien har egentlig blitt litt ødelagt for min del pga realistiske og deprimerande kommentarar som: "Han skuespelaren der e vel død? Ja trur det, men han der e jaffal død" og "Har dåkke lagt merke te at det alltid snør i Skomakergata men at det aldri blir meir snø på bakken for det?" men det va utrulig gøy å se ungane, særlig dei minste som såg det for første gong, sin begeistring. Det gir meir julestemning å væra med ungar, engasjementet smitte av!

Så gjekk eg heim og skrudde på Carola på fullt

mens eg lagde deig te julamenn. Fekk nemlig hjortetakk og oppskrift fra mamma i dag, så nå ska det bli julakaker!