Eg har slitt med formen ganske lenge.
Det begynte med at eg kjente meg sliten, og har ette kvart utvikla seg te at eg ikkje har det grann energi igjen i kroppen. Det e liksom heilt tomt. I tillegg har eg vanskeligheter med søvn og konsentrasjon og slite bla med kvalme og allslags vondter. Ette å ha prøvd å endra og kutta ner på det som kan endras og kuttas ner på, uten at eg blei noke bedre av det, bestemte legen for et par veker siden at det eg trenge e ei bestemt miljøforandring. Så derfor komme eg heim ei stund tidligare enn planlagt, eg komme faktisk på fredag. Der ska eg bli fulgt opp av lege med diverse prøvar og sånn for å finna meir ut om ka som foregår, men ikkje minst ska eg få kvila og ha fri fra alt ansvar heima hos mamma og pappa. Eg må sei eg glede meg, for eg syns det e trasig å leva sånn som eg gjer nå, og eg håpe det e detta som ska te for å stansa utviklingå.
Eg reise fra Khovd i mårå, fra UB på torsdag og på fredag drar eg fra Beijing via Amsterdam te Sola der eg blir henta og frakta siste biten heim. Eg e spent på reiså, men det ser ut te å væra ei veldig grei ruta, så eg satse på at det går knirkefritt.
Så nå har eg altså bare litt meir enn et døgn igjen i Khovd. Sjøl om eg glede meg te å komma heim så e det jammen vemodig å reisa herfra. Heldigvis e det ikkje lenge te eg sko reist uansett, så eg va jo begynt å stilla meg inn på avslutning. Men det e rart at livet her ute plutselig e slutt. Eller det raraste e jo at livet her ute ikkje e slutt, det går jo videre, men eg ska bare ikkje delta. Heldigvis trenge eg ikkje bryta kontakten med alle dei flotte folkå som e her sjøl om eg reise, så eg rekne med det blir noken rapportar om kossen det går ette kvart :)
Og te slutt, apropos søvnvansker, eg snubla øve ei Nemi-stripa som eg trur fleire enn meg kjenne seg igjen i: