Første dag i siste år som tenåring

På denna dagen for et år siden va eg på Kvitsund og blei vekt klokkå 6 om morgenen av ein herlige gjeng i morgenkåper. Seinare på dagen va eg i Skien og diskuterte Bibelens truverdighet og fenomenet sannhet.

I dag e eg i Khovd og har fått kaka, tegningar og bursdagssong. Eg og guttane på førskulen koste oss som dåkke ser:) Dagen blei feira som 49-årsdag (1, 19 og 29 år) med stort og smått av norske misjonærar pluss noken mongolske sist lørdag.

Ting skjer, store forskjeller...

Eg har opplevd ganske møkje rart i løpet av mine 19 første år. Og eg har møtt utrulig mången mennesker som har betydd og betyr møkje for kvardagen min. Det e dåkke som e grunnen te at eg kveld ette kveld kan legga meg og tenka og takka for at det har vært ein bra dag. Takk for det!

Polferd

Denna vekå har me hatt ei flotte veka på skulen. Konseptet va prosjektveka om polferder og viktige stikkord e:
- Åpningsscene der rektor Kjetil og eg braste inn i klasserommet utkledd som hhv Amundsen og Scott og hadde vårt kjente kappløp mot sydpolen. Endte med at eg falt død om av utmattelse og kulde. Men siden eg hadde på meg termodress inne blei det heller at eg kovna av varme. Men ungane va i ekstase!
- 6 episodar Lars Monsen på tvers øve Canada. Ja, han har blitt DNS sin nye helt.
- Baking av polarkjeks, oppskriftå e den samme som den Amundsen bakte sine kjeks ette når han gjekk te sydpolen. Siden strømmen gjekk når me sko steika de blei de stekt i panna på gassapparat i stedet for i steikovn, men resultatet va bra det!
- Spikking av trebåtar. Navnet blei sjølsagt Fram:)
- Måling av temperatur morgen og kveld.
- Meir film: Happy Feet og Istid 2 som me såg på når me hadde
- Lesevake på skulen fra i går te i dag. Me koste oss topp med å overnatta på skulen! Øve nattå fekk Fram-båtane prøvd seg i vatn som fraus, for å se om de kom te å heva seg i stedet for å bli smadra i isen som den originale Fram-båten gjorde. Det gjekk litt:P

Så alle va enige om at me hadde hatt ei flotte veka. Eg har lert utrulig møkje sjøl. Vett du egentlig ka for et år det va Amundsen nådde sydpolen? Og hvis eg ikkje hadde skreve det her, hadde du vært sikker på om det egentlig va sør eller nord han gjekk te? Det e møkje å lera!

Ellers e det polare tilstander utenom skulen og. Dei siste morgenane har temperaturen vært jevnt på 17 minusgrader, i dag morges va det 22. Eg e glad eg har investert i boblejakke. Sentralvarmen e blitt meir stabil, men det e stabilt på kvar morgen og kveld men av om dagen. Elektriske ovnar trengs for å klara arbeidsdagen! Kulde e ikkje ille ute egentlig, særlig ikkje her som me har påskever kvar dag med sol fra klar himmel, men når det blir kaldt inne, då går det øve ei grensa... Ein aen måte ein merke at det har blitt kaldare e at nå ligge det e stadig tettare lag av røyk øve byen. Den komme te å ligga fram te våren, så det e bare å venna seg te å klernå lukte bål. Ska uansett ikkje klaga, i UB e det 50 gonger verre... Og egentlig syns eg det e litt deilig. Det lukte skikkelig vinter ute. Har ikkje kjent den kombinasjonen av sprengkulde og røyk på 6 år!

Hel dag SPA-behandling

SPA-behandling kropp + ansikt, manicure og pedicure. Inkluderer også lunsj midt på dagen. Etter dette føler du deg fullstendig ny. Virkelig en luksusdag!– ca 5–6 timer
www.stavangerspaclinique.no

Eg har fått et stort behov for ting som e vakre, behagelige, fargerike, luksuriøse og dullete i løpet av 3 månedar i Khovd. Denna står øverst på ønskelistå.

Så vett du det. Hvis det e tilfeldigvis e noken som føle for å sponsa ein stakkar ettåring med litt påfyll når eg e heima i julå, så e det bare å ta kontakt.

Her i mitt hus

I går va det 3 månedar siden eg flytta inn i leiligheten min. I anledning det store jubileet fant eg ut at det va på tide å la folk se kossen eg har det her oppe. Ja, det e oppe, eg bur nemlig i 5. etasje i ei blokk. Han har to rom i tillegg te kjøkken og bad, så då har eg jo det eg trenge.

Har gravd fram mine kreative evner og lagd ein liten skisse av kossen leiligheten e lagt opp:

Så va jo planen å legga ut bilder av kossen det ser ut her. Men kameraet mitt klikka for noken veker siden, så det blir bare noken bilder fra mobilkameraet. Men dåkke får jo ei viss peiling!

Soverommet. Her e eg egentlig bare når eg sove. Men det e digg å ha et eget soverom som eg kan lukka dørå te. Og her kan eg hiva inn alt rot eg ikkje vil se i løpet av dagen og:)Litt av kjøkkenet. Når eg sitte og ete med bordet har eg ganske så bra utsikt øve byen. Heile badet. Sjekk fargane!! Detta rommet e forresten den største kilden te frustrasjon i leiligheten. Det e nemlig sånn at siden eg bur i 5. etasje e det VILT dårlig trykk på vatnet her, og det tar long tid før det komme vatn i det heila tatt. Eg har vent meg te å åpna kranen før eg gjer noke som helst aent når eg komme inn på badet, så sleppe eg å stå og irritera meg øve at vatnet bruke long tid når eg trenge det. Men detta går jo særlig ut øve dusjen, det e ikkje møkje futt å skryta av i vatnet der. Så eg dusje ganske ofta hos andre egentlig...

Så her e det altså eg e når eg ikkje e noken aen plass. I starten va det rart å ikkje ha folk rundt meg te ei kvar tid. Det va liksom så stille, og det va ingen som brydde seg hvis eg la meg tidlig 5 kveldar på rad, ingen som kom hoppande inn med et problem eller noke aent de ville sei. Men det tok egentlig ikkje longe tid før eg vente meg te at det bare e eg som bur her, og ette kvart har eg begynt å lika det ganske så godt! Det e herlig å ha ein plass som e bare min, der eg styre som eg vil sjøl og kan trekka meg tebake te når det trengs. Og leiligheten e så fin med det at an egentlig e ganske liten, så an tar ikkje så longe tid å vaska heller:D

Ja, og kameraet e ikkje den einaste av mine elektriske duppedittar som ikkje fungere for tiå. Sjekk gjengen! Jadartaatai yom aa...

Khovd - UB

Ein dag når eg hadde budd i Khovd omtrent ei veka gjekk eg meg ein tur. Det va digg. Eg hadde hatt noken intense veker med mången nye inntrykk og opplevelsar, og det å ta meg ein rusletur gjorde godt for både kropp og sjel. Mens eg gjekk der begynte eg på et lite reknestykke. Då hadde eg ca 300 dagar igjen te eg sko avslutta tiå mi i Khovd. Og det e ca. 150 mil fra Khovd te UB. Med mine fantastiske hoderekningsevner fant eg då ut at hvis eg gjekk 5 km kvar dag desse 10 månedane, ville eg ha gått tilsvarande strekningen herfra te UB når eg reise heim.

Detta blei et faktisk et mål. Eg begynte å skriva kilometrar kvar dag, noken dagar va det både 10 og 15 km, andre va det 2, men eg registrerte og gjekk og gjekk. Fordi eg har noken dårlige erfaringar med sånne flotte mål (eg huske feks ein viss joggekontrakt fra førsteklasse med skrekk og gru) bestemte eg meg for å venta med å offentliggjera ka eg holde på med. Det hadde blitt så flaut hvis eg ga opp ette ein måned. Så eg bestemte meg for at når eg hadde nådd 50 mil, altså gått ein tredjedel av veien, sko eg skriva om det på bloggen.

Så nå har dåkke kanskje skjønt det? Eg har gått tur så og sei kvar einaste dag heile hausten, og eg meine heilt seriøst at det har redda meg utallige gonger. Eg har komt meg ut, fått frisk luft, fått sortert hodet og sett ein mengde flotte solnedgangar. Og i går passerte "Har gått"-rubrikken i skjemaet mitt 500 km. Så nå e det bare 1000 km igjen...

Eg kan stupa kråka!

Okey, detta e egentlig litt flaut, men eg ler så godt og e så stolt av meg sjøl akkurat nå at eg bare må dela det med resten av verden.

Ein del av dåkke vett at eg aldri har kunna stupa kråka. Jo, eg kunne det ein gong, men så skjedde det et eller aent som gjorde at eg verken kunne eller ville gjera det lenger. Eg huske ennå når me hadde hinderløypa i sjuendeklasse og læraren plutselig la merke te at eg kvar einaste runde glatt sprong forbi delen der me sko stupa kråka, og sa at eg fekk trena heima i sengå. Det blei aldri noke av, og årene har gått. Det e ein del av dåkke Kvitsundfolk som nok kan huska å ha stått i gymtimar og prøvd å få meg te å ta den forbaska snurren. Det har gått rundt noken gonger, men med alle musklar i heilspenn og ein viss dødsangst kvar gong.

I dag fekk eg det for meg at detta kunne eg ikkje ha noke av. Eg trur det e litt presset som gymlærarassistent, og ellers ein indre trass mot å ikkje kunna noke som alle egentlig kan. Så eg flytta tørkestativ og strykebrett, og fekk fin boltreplass på soverommet. Golvet e hardt som bare fytti, så eg brukte madrasså mi som underlag. Og der har eg styrt på ei god stund nå. Se det for deg: eg i hullete stillongs, med Stavanger Kretsungdomskor-CD på full styrke, stå og kava og styra for å få beinå te å gå øve hodet mitt. Eg må sei at før eg begynte passte eg på å ha mobilen min rett atteme sånn at eg lett kunne nå an hvis det sko skje noke. Eg vurderte å skriva ei melding der det sto HJELP og ha det klart sånn at det bare va å trykka inn ein knapp i tilfelle eg sko skada nakken eller noke. Men eg fant ut det fekk gå bra. (Forstår dåkke at eg kanskje syns detta e øve grenså skummelt?)

Men så komme enden på historien: EG KLARTE DET! Og vett dåkke ka, det e supergøy! Eg rulla fram og tebake te verden ikkje sto stille lenger. Det e ikkje i nærheten av perfekt ennå, men grunnprinsippet e inne. Og eg har innsett at kroppen min tåle meir enn eg har trudd. Eg koste meg sånn at eg plutselig prøvde meg på å stå på hendene og. Den trur eg eg må trena meir på.... Eg bare lure på ka dei som bur i leiligheten under meg trur eg har holdt på med i kveld :p Men detta trur eg de får venna seg te, for det va heilt ærlig skikkelig gøy!

Men ja, eg ler litt av meg sjøl. Eg sko gjerna hatt kavingå mi på film, så kunne eg dratt det fram når eg trenge oppmuntring. Det alle dåkke andre gjorde når dåkke va 5 år, har eg gjort i dag. Men nå e det gjort!

Internat

Først litt fakta:
Mongolia e delt inn i ca. 20 aimag, tilsvare norske fylker.
Kvart aimag e delt inn i sum, som kan sammenlignas med kommunar.
I et vanlig sum på landsbygdå bur det typisk 3000 mennesker.
Siden landet e mildt sagt tynt befolka, e det i et sum vanligvis bare ei bygd, et sentrum med ein del hundre mennesker og ein butikk, administrasjon og postkontor. Resten av menneskene bur i gerane sine spredt rundt omkring.
I sumsentrum e det og skule, og vanligvis e det et internet for elevane som bur andre plasser i sumet, så dei og får mulighet te å gå på skule.

På torsdag ba eg meg fri fra jobb for å bli med ut på tur. Det va sosialprosjektet som snart ska kjøras igang her i Khovd som sko på tur for å se kossen tilstandane va i Erdenburen sum. Sosialprosjektet planlegge å jobba med internatene i sumene i Khovd aimag, og i det sista har de vært på ein del turar for å se ka som fins og ka behovene e.
På disse internatene bur det ungar mellom 6 og 16 år. Det internatet eg va på i Erdenburen va i forholdsvis god stand. Dåkke skjønne, her hadde de faktisk ei seng te kvar unge. Et internat sosialprosjektet va på dagen ette va meint for 70 ungar, men det budde 130 ungar der. Det vil sei at de va omtrent to ungar på kvar seng. Det e omtrent 8 senger på kvart rom, og utenom sengene e det egentlig ingenting på rommene. Ingen leker, ingen ting, kanskje bare ein plakat eller to på veggane.
Men vettuka, detta går an. De får rikelig med mat, i Erdenburen hadde ungane te og med tilgang på bibliotek og gymsal så det va faktisk litt aktivitetstilbud.

Men det inntrykket eg sitte igjen med komme av detta: på internatet e det ansatt ein lærar som jobbe kvar vekedag på dagtid. I tillegg e det alltid ein person på vakt, ei slags husmor, for å ta seg av sjuke ungar og sånt.
Men det e alt.
100 ungar, i alle mulige faser av oppveksten som du finne mellom 6 og 16 år, ska føla seg sett og utfordra og elska av et enkelt menneske. Det kan ikkje gå an. Den eine ansatte husmorå har ikkje sjans te å fylla den plassen to foreldre har hos kvar enkelt av dei ungane.
Mången av ungane på internatene e utrulig fattige, og har det gjerna bedre i forhold te mat og andre fysiske ting der enn de hadde hatt heima. Men eg har vondt av dei som vokse opp under sånne forhold. Dei som klare det e nok godt herda for resten av livet, den ska de ha. Og mången av de vett ikkje om noke aent. Det e detta som e det einaste alternativet.

Men for min del fekk ordet internat ei breiare betydning enn det har hatt før.