Konkurranse! - og bilkrasj

Inspirert av Andreas (sjekk link i margen) utlyse eg ein konkurranse her på bloggen: Den første som komme på ein ting som eg trenge å ta med meg te Mongolia men som eg har glømt at eg trenge, får ein hyggelig overraskelse i posten når eg har komt meg østøve. Forstått?

Dåkke skjønne det, eg pakke nå. Og det e kje lett å prioritera og systematisera. Men ein ting har eg allerede fått neri tønnå:Det e uaktuelt å dra på tur ut i verden uten bamsen. Han har klart det mongen gonger før, så koffor ikkje nå?

Ellers e eg tebake fra Helgøy. Det blei kort, men kjempekoselig. Gode venner i godt selskap. Sammenbyggingå av Ticket blei ein kjempesuksess, og eg ska ikkje nevna kem så vant begge gongene me spelte på den måten...:D Me va heldige med fint ver på fredag, og fekk sett Helgøy på sitt vakraste. Ellers fekk me skravla litt fra oss, så blir ikkje telefonrekningane Khovd-Fjellheim-Skogn sååå svære.

Og så må eg fortella ei uppleving: Statistikken seie at halvparten av alle bilførerar e i uhell før de har hatt lappen i et år. På torsdag bidrog eg te den statistikken. Sko setta bil på Sola te familien som kom med fly fra ferie. Då eg sko parkera va det ein fin, ny, svart bil som va litt for long i framparten eg sko parkera atteme. Plutselig sa det krekk, og eina passasjerdørå mi bøyde fint innøve. Kom meg fri med hjelp av ein koselige forbipasserande pilot som loste meg laus og inn beint på parkeringsplassen. Så va det bare å skriva lapp te den andre bilen, som HELDIGVIS bare hadde fått noken litt djupe riper, og springa for å nå bussen. Takk og lov at han sto i ro og at eg kjørte i 5 km eller noke sånt. Men den følelsen når eg hørte det knekket. Fytti pus.

Se, det blei ikkje så gale...

HELGØY!

Nå e eg på Helgøy. Det e konge! Har spist is på Fiskå, gått rundt øynå, bada og grilla. Stor stas. Nå holde me på med å laga opplegg for å spela med Ticket to ride Europa og USA samtidig, med oppdrag på kryss og tvers. Har truå på at det kan bli bra!
Rapport fra spelet og bilder komme seinare.
- Forresten: om ei veka e eg på plass i Mongolia...

Eg har tatt det stora steget

Eg har fonne meg ein livsledsagar. Ette mången års utsetting, har eg innsett at sjøl eg har behov. Den utvalgte hette Canon Ixus 75 og her e et bilde:

Eg sortere bilder fra Kvitsundtiå

Og har faktisk klart å skjera ner te bare 367 bilder som ska framkallast og settast i album.

Her e vel det eg fant som best kan oppsummera 3 år på Kvitsund:

Lolers.

Kanskje det heller e detta?

Ut på tur!

På tirsdag drog eg rett fra jobb (via kattemating hos tante onkel som lar meg passa pus og hus mens dei e vekke) ein liten svipptur te Norges milt.

Bykle!

4 timars kjøring kvar vei va ingenting mot utruligheten som møtte meg der. Først og fremst fekk eg treffa fluelorten min, Sigrun, og det va knall. Det e vilt at me ikkje ska treffas på et år nå. Det blei noken tårer når me sa ha det ja... Men før det va eg nesten et døgn i Bykle, der eg fekk se alt bygdå har å by på. Det va fort gjort.

Men sjøl om Bykle kanskje ikkje e den største plassen i Setesdal, så går de for kvalitet i stedet for kvantitet. Eg fekk oppleva Byklestigen (der de gjekk/klatra før i tiå for å komma seg te Bykle sørfra), eg såg samfunnshuset, skulen, rådhuset, biblioteket og svømmebassenget, eg va i nedre Sarv - byggefeltet te Sigrun (ja, bunadreklamen bur i byggefelt!) og ikkje minst fekk eg profesjonell omvisning i Bykle gamle og nye kyrkje. I den gamle fekk eg sågar omvisningå på tysk! Omvisarå tok seg og tid te ein liten orgelkonsert, men me blei avbrutt av ein buss nederlenderar som ville ha oss te å synga. Då stakk me.

Men me stakk ikkje så veldig raskt, for eg gjekk i nye sko og halta ette 10 minutt fordi de lagde gnagsår. Eg gjekk barfot møkje av resten av dagen.

Ellers lagde me Sigrun sin berømte lasagne, og hørte bestefar fortella fra sine mange reiser rundt i verden.

Litt av ein tur! Bygdå (og jentå) anbefales et besøk!

Tragisk?

I ettemiddag har eg snakkt på telefonen med 5 Kvitsundfolk. Årsak? Tomt hus unntatt meg, og eg har drept tiå med å gå gjennom bilder fra Kvitsund. Og altså å snakka med folkå på bildene.

Men på tirsdag ska eg te Bykle!
Og om 18 dagar reise eg te Mongolia!

Khovd, o Khovd

Dambijanstan
Also known as Ja Lama, Dambijanstan was the self-proclaimed leader of western Mongolia from 1912-1914. A Kalmuk lama from the Russian Volga, historical records describe Ja Lama as an "insane and cruel genius", who would beat to death anyone who disobeyed him, even gouging out the eyes of live men. Many locals held him in awe, believing him to be the bullet-proof reincarnation of the Oirad warrior leader.
He was finally arrested by the Russians while trying to set up his own kingdom at Münjig in souhtern Khovd, and was exiled to Yakutsk in Siberia. In 1918 he somehow managed to make it back to western Mongolia. His first task was to build himself a stone palace, which he financed through a series of highway robberies.
Eventually the central government ran out of patience with the renegade, pretended to offer him a government post and then had him shot. When no-one believed that he had actually been killed, his head was displayed in Uliatsai and then Urga (Ulaan Baatar), before it was smuggled to St Petersburg and bizarrely found its way into the private collection of Peter the Great.

Lonely Planet travel guide: Mongolia s. 260

Getting there and away
The four-hour MIAT flight between Ulaan Baatar and Khovd city (via Tosontsengel) leaves on Tuesday, Thursday, Friday (via Bulgan city) and Saturday and costs US$ 146/256. (...) Our flight had 70 people booked on the 42-seater flight. At one point a fist fight broke out and the pilot pulled up the ladder as people started climbing onto the plane to get a seat. Really! Be warned - get there very, very early!

Lonely Planet travel guide: Mongolia s. 261