Sommaren går mot slutten...

...og te neste helg flytte eg te Oslo! Då har eg ei veka te å pakka ut, handla og ordna alt som trengs før 10. august, når det e studiestart på bachelor i litteraturvitenskap på UiO. Ja, det va det eg endte på te slutt - eg hadde jo lenge planer om å ta et friår te før eg satte i gang med seriøse studier, men alt i alt så fant eg ut at det passte best å gå i gang med litteratur nå. Eg glede meg veldig, det ska møkje te for at detta ikkje blir kjekt! Det e lite forelesningar og sånt men mången sider pensum, så eg ska nok få nok å gjer. På den måten blir det veldig fleksibelt og opp te meg sjøl å væra strukturert. Det kan jo gå bra... ;)

Så nå e det noken dagar med å gå gjennom alt eg eige og finna ut om det ska bli med te hovedstaden, ligga igjen heima eller kastas. Ganske møkje har havna i den siste kategorien allerede :p

Og så va det Kvitsundbryllup!

Utvalgte blinkskudd fra ei nydelige helg

GRATULERA, herr og fru Asprusten!

Det e i boks!

Te hausten ska eg bu i Holstgate 4 på nedre Torshov i lag med disse herlige jentene:Eg glede meg! Og te dåkke som kjenne de, så e det der Liv Solveig, Ingebjørg og Birgitte har budd dei siste årene. Om dåkke har vært der før eller ikkje, alle e hjertelig velkommen innom på et spel eller kaffi eller pensumlesing eller kanskje bare ein god gammeldags prat!

Så må eg innrømma at eg e litt bekymra. Eg gjekk gjennom noken halvgamle bilder, og så fant eg ett eg ikkje har lagt merke te før. Detta:

Fra Krussefestivalen i Kragerø. Eg sove trygt og ane fred og ingen fare, mens Solgunn sitte og lese. Og artikkelen hu lese e: Hvordan slår man opp med en venn? Oisann...

Gratulerer med dagen!

For å ta det førsta først: eg kom meg fint te UB på onsdag, på torsdag blei det litt tull så eg kom meg ikkje te Beijing før neste dag (og då via Seoul, men eg hadde reisefølge så det gjekk godt sjøl om det blei både lenger og slitsommare) men kom meg videre te Norge og landa som planlagt på Sola. Bagasjen kom ette i dag, så nå e jo alt i boks..:p

Det e herlig å væra heima. I går fekk eg med meg norsk seier i MGP, og i dag har eg holdt meg på sofaen og vinka te kongen gjennom fjernsynet. Nå e dei andre på fest på Misjonshuset, men eg har selskap av det 17.mai-pynta steintrollet eg fekk i avskjedsgave av DNS-Khovd og repriser på NRK2.

Håpe alle, både i Norge og Mongolia, har hatt ein fine nasjonaldag!

Ikkje heilt i slag

Eg har slitt med formen ganske lenge.
Det begynte med at eg kjente meg sliten, og har ette kvart utvikla seg te at eg ikkje har det grann energi igjen i kroppen. Det e liksom heilt tomt. I tillegg har eg vanskeligheter med søvn og konsentrasjon og slite bla med kvalme og allslags vondter. Ette å ha prøvd å endra og kutta ner på det som kan endras og kuttas ner på, uten at eg blei noke bedre av det, bestemte legen for et par veker siden at det eg trenge e ei bestemt miljøforandring. Så derfor komme eg heim ei stund tidligare enn planlagt, eg komme faktisk på fredag. Der ska eg bli fulgt opp av lege med diverse prøvar og sånn for å finna meir ut om ka som foregår, men ikkje minst ska eg få kvila og ha fri fra alt ansvar heima hos mamma og pappa. Eg må sei eg glede meg, for eg syns det e trasig å leva sånn som eg gjer nå, og eg håpe det e detta som ska te for å stansa utviklingå.

Eg reise fra Khovd i mårå, fra UB på torsdag og på fredag drar eg fra Beijing via Amsterdam te Sola der eg blir henta og frakta siste biten heim. Eg e spent på reiså, men det ser ut te å væra ei veldig grei ruta, så eg satse på at det går knirkefritt.

Så nå har eg altså bare litt meir enn et døgn igjen i Khovd. Sjøl om eg glede meg te å komma heim så e det jammen vemodig å reisa herfra. Heldigvis e det ikkje lenge te eg sko reist uansett, så eg va jo begynt å stilla meg inn på avslutning. Men det e rart at livet her ute plutselig e slutt. Eller det raraste e jo at livet her ute ikkje e slutt, det går jo videre, men eg ska bare ikkje delta. Heldigvis trenge eg ikkje bryta kontakten med alle dei flotte folkå som e her sjøl om eg reise, så eg rekne med det blir noken rapportar om kossen det går ette kvart :)

Og te slutt, apropos søvnvansker, eg snubla øve ei Nemi-stripa som eg trur fleire enn meg kjenne seg igjen i:

Vær så snill

Eg havna på nettsidene co2fri.no, et sånn "kjøp deg god miljøsamvittighet"-konsept. Der blei eg møtt av følgende overskrift:

Visste du at ditt strømforbruk forårsaker like mye co2 utslipp som 30 ganger Oslo - Bergen tur-retur!

Først har eg noken spørsmål:
ditt strømforbruk - i løpet av ko long tid? Ein måned? Et år?
ditt strømforbruk - meg som ein person eller min husstand?
30 ganger Oslo-Bergen tur-retur - med ka då? Bil? Fly? Tog? Te fots?

Og noken kommentarer:
like mye co2 utslipp - Detta e ei nettsida som jobbe med co2. De kunne kanskje spandert på seg å finna ein meir korrekt måte å skriva detta på, feks CO2?
like mye co2 utslipp - like mye utslipp? Unnskyld, men det lyse litt ungdomsskulestil av den formuleringå. Og hvis de kunne skreve noke sånt som "like store utslipp av CO2" hadde de sluppe vanskelighetene med orddeling og.
! - detta e et spørsmål. Då passe det best med spørsmålstegn.

Mvh Ingebjørg som har hatt for møkje tid te overs i dag og som savne å jobba med ord. Og som aldri komme te å bestilla CO2FRI.