Va bare ute ein tur...

...og det va bare 25 kalde grader og surt.

Statusrapport

Eg e tebake i Mongolia! Turen gjekk flott og raskt, så det va jo bare velstand. Her e det digg, det e kaldare enn Norge, og det e litt krible-i-magen-skummelt med tanke på alt eg ska oppleva det nesta halve året.

Nå har eg starta et ca månedslongt opphold i UB. Dei siste dagane har eg mellom anna vært på MM-finale i ishockey og endelig komt meg på gudstjeneste her i byen og truffe gamle kjente. I mårå blir det arbeid- ja, det må faktisk te det og...

Tebake igjen, igjen

Ja, eg har jammen klart å få med meg ein te tur te Telemark. Va ein svipptur på Kvitsund torsdag te fredag for å snakka på kveldsmøtet. For å ta det viktigaste først, så va det et gledelig gjensyn med Haukeliekspressen, samme gamle bussjåførar og kolonnekjøring. Va bare ein time forsinka på vei bort... Og på vei heim igjen fekk eg følge med frk Egeland te Haukeli, så det va jo akkurat som det sko. At detta va frk Egeland 3 år yngre enn den vanlige frk Egeland e bare ein detalj. Det va koselig å bli oppdatert på livet te Ragnhild og - og ikkje minst å få hørra den siste Kvitsundsladderen fra ein vaskeekte førstis.

Det va ganske så digg å væra tebake på Kvitsund. Det va litt rart å komma som "inntrengar", for eg måtte innse at sjøl om eg føle meg ganske så heima på Kvitsund så e ikkje eg ein del av kvardagen der lenger. For å bruka et velbrukt uttrykk - eg va så heftig russ 05! Men det va kjekt å treffa folk, hørra at det gjekk bra med dei (og ikkje minst at russaprosjektet suse og går), få middag hos Nils Kåre og å øvenatta hos Inger. Som forresten ska slutta og begynna på Lundeneset i steden, te dei som ikkje visste det. Kvitsund blir ikkje det samma uten. Men eg kan jo forstå at det blei litt stusslig der ette at fantastiske russ 08 forsvant :)

Men eg følte meg velkommen, det e kjekt at Kvitsund fortsette å eksistera sjøl om me ikkje e der og. Så kan me komma på visitt med jevne mellomrom. Mimra litt og sånn!

Nå e det få dagar igjen av ferien. Kjenne at det e skummelt behagelig å væra heima, så det friste på ein måte lite å legga ut på reis igjen nå. Men på den andre siå ska det bli kjekt å komma ut igjen og i gang med futt og fart og sprell. Egentlig trur eg denna våren komme te å gå brutalt fort. Så eg får bare passa på å nyta livet der ute mens eg kan!

Gode gamle Telemark

Då har det blitt 2009. For meg, og 30 andre medlemmer av Kvitsundrussen 08 blei overgangen markert på Flatland i Hjartdal. Te ære, og smerte, for dåkke som va i land som Nepal o.l. og ikkje kunne væra med tar me et lite sammendrag:

Først og fremst ska det seiast at dåkke va savna. Men sjøl om viktige personar mangla i flokken hadde me ei fantastiske nyttårsfeiring. Eg trur så godt som alle gliste i så godt som et døgn. Det starta i 5-6 tiå nyttårsaftå når folk ramla inn ein ette ein. Eg hadde då vært i lag med Solgunn i nesten to døgn allerede (og ette et halvt år fra kvarandre kan me enkelt og greit sei at det hadde blitt betraktelig meir skravling enn søvn) så overtrøttheten va det ikkje noke å sei på fra første sekund. Men stemningen sto i taket, og det gjorde lydnivået og. Anne-Hilde åpna kalaset med å sei at hu hadde blitt spurt om å synge på nyttårsgudstjeneste, så om dei som gadd ville væra med bort og øva litt fort og så synga på gudstjenesten klokkå 7? Hehe me blei et flott kor på minst 20 stykk som gleda (?) Hjartdølar med flotte tonar den kvelden... Nei, Aamaas va ikkje der og hørte på, men konå va. Jarra.

Så va det middag med kalkun og tilbehør, nydelig jobba av Finken og Anne-Hilde m/mødre. Ette det fauk egentlig nattå avgårde. Litt kinaputtar kl 12, konkurranse om kem som klarte å henga på kjelke lengst når ein blei dratt ette scooter, og så va det prat og fjas og spel så lenge som folk holdt ut. Det va ganske lenge...

Så va det et par-tre timar søvn på golvet eller ein sofa før det va frokost. Mens me åt satte me på fjernsynet, og plutselig satt heile gjengen og såg på High School Musical. Det va stemning og engasjement øve heile linjå. Vittig? Vittig.

Utpå tidlig ettemiddag va det klart for oppbrudd. Eg trur ingen hadde fått snakka så møkje med så mången som de kunne tenkt seg, men det va fantastisk nydelig å treffa alle igjen. Det e mången gledessprederar i den gjengen! Det som va best av alt va at alt va som før. Alle va seg sjøl, tonen va ikkje noke problem. Det love godt for framtiå og. Sjøl om neste bolk før eg treffe folk igjen blir lenger enn den som har vært nå, e det litt godt å ha opplevd at det funke å treffas igjen, og at det faktisk e mulig å få te sånne samlingar som detta!

Eg blei værande litt i fylket: Kviteseid, Fjone, Ticket og TP va det resten av tiå handla om. Det e fint i Telemark altså... Og alt innfridde forventningane:)