Ein av ulempene med å jobba med ungar e at ein e meir utsatt for enkle songar som klistre seg te hjernen - sannsynligvis heilt fram te an blir avløyst av ein ny ein. Forrige veka gjekk eg og nynna på "Ain't it a shame to go to school on a Sunday" fra engelsk-CDen i første klasse, men ette at eg og dei minste ungane storkoste oss med Gerhard og barna for noken dagar siden e det altså "Sant sant sant" som surre og går. Men det va ikkje det eg sko skriva om, så detta blei nok et bevis på at disse songane kan overta kvardagen totalt.
Det eg ville fortella e at i dag holdt eg vitnesbyrd i kjerkå for første gong! Ja, på mongolsk :) Det e ein del av språkopplæringå å bruka det ein lere i praksis, så då har eg sammen med forskjellige språkkyndige forberedt et kort lite bidrag. Det va verre enn eg hadde trudd å legga vekk alle tankar ein har om kossen et vitnesbyrd i ei kjerka ska væra, både i lengde, emne, bilde- og ordbruk og framføring. Nå handla det meir om å få i hop noken forståelige setningar som og hadde ein viss sammenheng... Men så longt eg kan forstå gjekk det bra, og eg fekk sagt det eg ville. Det e kjekt å merka at ting går framøve med språket og!
Ette kjerkå gjekk eg heim og begynte å skjera opp ein del kjøtt som blei kjøpt i går og måtte delast opp i passe bitar og "de-fettifiseras" for å frysa ner. Mens eg sto der og balte med kjøttet slo det meg. Det gjer det av og te:
Eg e i Khovd! Litle, rare meg har klart å havna her. Eg har nettopp holdt et vitnesbyrd på et sprøtt språk foran mången som ikkje vett kem Jesus e ein gong. Og nå står eg og kutte i ein kjøttklump kjøpt for 13 kr kiloen. Detta e kvardagen min. Fytti det e rart.
Om Gudsrikets logikk og Blind-Steffas bibel
for én dag siden
3 kommentarer:
Dette med unger og sanger som setter seg fast tror jeg noe alle som har med unger å gjøre lider av: Foreldre, onkler, tanter, barnehageansatte, skoleansatte, ettåringer osv osv.
Men, har du noen gang opplevd å få en sang på hjernen som du hørte på som liten? For mange, mange år siden? Det har jeg. Nesten like irriterende.
Flott! Du er tøff Ingebjørg! Både det at du bur i Khovd og at du turde halde vitnesbyrd på mongolsk! Lykke til vidare!
Klem frå Kjersti
Her skjedde plutseligt møje på korte ti..! Eg går nå bare og trippe, og håbe NLM ska sjå i nåde t meg og min søknad.. Traff på Kjetil og Rita i Eiken me heljå. Harkje akkurat blitt mindre gira på Mongolia. For å sei d sånn.
Morsomt me Gerhard forresten, han budde i nabobygdå her når an levte her på Jordå.
Traff forresten ei Ragnhild óg i Eiken, så du sikkert kjenne frå Kvitsund. =)
Legg inn en kommentar