Gode gamle Telemark

Då har det blitt 2009. For meg, og 30 andre medlemmer av Kvitsundrussen 08 blei overgangen markert på Flatland i Hjartdal. Te ære, og smerte, for dåkke som va i land som Nepal o.l. og ikkje kunne væra med tar me et lite sammendrag:

Først og fremst ska det seiast at dåkke va savna. Men sjøl om viktige personar mangla i flokken hadde me ei fantastiske nyttårsfeiring. Eg trur så godt som alle gliste i så godt som et døgn. Det starta i 5-6 tiå nyttårsaftå når folk ramla inn ein ette ein. Eg hadde då vært i lag med Solgunn i nesten to døgn allerede (og ette et halvt år fra kvarandre kan me enkelt og greit sei at det hadde blitt betraktelig meir skravling enn søvn) så overtrøttheten va det ikkje noke å sei på fra første sekund. Men stemningen sto i taket, og det gjorde lydnivået og. Anne-Hilde åpna kalaset med å sei at hu hadde blitt spurt om å synge på nyttårsgudstjeneste, så om dei som gadd ville væra med bort og øva litt fort og så synga på gudstjenesten klokkå 7? Hehe me blei et flott kor på minst 20 stykk som gleda (?) Hjartdølar med flotte tonar den kvelden... Nei, Aamaas va ikkje der og hørte på, men konå va. Jarra.

Så va det middag med kalkun og tilbehør, nydelig jobba av Finken og Anne-Hilde m/mødre. Ette det fauk egentlig nattå avgårde. Litt kinaputtar kl 12, konkurranse om kem som klarte å henga på kjelke lengst når ein blei dratt ette scooter, og så va det prat og fjas og spel så lenge som folk holdt ut. Det va ganske lenge...

Så va det et par-tre timar søvn på golvet eller ein sofa før det va frokost. Mens me åt satte me på fjernsynet, og plutselig satt heile gjengen og såg på High School Musical. Det va stemning og engasjement øve heile linjå. Vittig? Vittig.

Utpå tidlig ettemiddag va det klart for oppbrudd. Eg trur ingen hadde fått snakka så møkje med så mången som de kunne tenkt seg, men det va fantastisk nydelig å treffa alle igjen. Det e mången gledessprederar i den gjengen! Det som va best av alt va at alt va som før. Alle va seg sjøl, tonen va ikkje noke problem. Det love godt for framtiå og. Sjøl om neste bolk før eg treffe folk igjen blir lenger enn den som har vært nå, e det litt godt å ha opplevd at det funke å treffas igjen, og at det faktisk e mulig å få te sånne samlingar som detta!

Eg blei værande litt i fylket: Kviteseid, Fjone, Ticket og TP va det resten av tiå handla om. Det e fint i Telemark altså... Og alt innfridde forventningane:)