Okey, detta e egentlig litt flaut, men eg ler så godt og e så stolt av meg sjøl akkurat nå at eg bare må dela det med resten av verden.
Ein del av dåkke vett at eg aldri har kunna stupa kråka. Jo, eg kunne det ein gong, men så skjedde det et eller aent som gjorde at eg verken kunne eller ville gjera det lenger. Eg huske ennå når me hadde hinderløypa i sjuendeklasse og læraren plutselig la merke te at eg kvar einaste runde glatt sprong forbi delen der me sko stupa kråka, og sa at eg fekk trena heima i sengå. Det blei aldri noke av, og årene har gått. Det e ein del av dåkke Kvitsundfolk som nok kan huska å ha stått i gymtimar og prøvd å få meg te å ta den forbaska snurren. Det har gått rundt noken gonger, men med alle musklar i heilspenn og ein viss dødsangst kvar gong.
I dag fekk eg det for meg at detta kunne eg ikkje ha noke av. Eg trur det e litt presset som gymlærarassistent, og ellers ein indre trass mot å ikkje kunna noke som alle egentlig kan. Så eg flytta tørkestativ og strykebrett, og fekk fin boltreplass på soverommet. Golvet e hardt som bare fytti, så eg brukte madrasså mi som underlag. Og der har eg styrt på ei god stund nå. Se det for deg: eg i hullete stillongs, med Stavanger Kretsungdomskor-CD på full styrke, stå og kava og styra for å få beinå te å gå øve hodet mitt. Eg må sei at før eg begynte passte eg på å ha mobilen min rett atteme sånn at eg lett kunne nå an hvis det sko skje noke. Eg vurderte å skriva ei melding der det sto HJELP og ha det klart sånn at det bare va å trykka inn ein knapp i tilfelle eg sko skada nakken eller noke. Men eg fant ut det fekk gå bra. (Forstår dåkke at eg kanskje syns detta e øve grenså skummelt?)
Men så komme enden på historien: EG KLARTE DET! Og vett dåkke ka, det e supergøy! Eg rulla fram og tebake te verden ikkje sto stille lenger. Det e ikkje i nærheten av perfekt ennå, men grunnprinsippet e inne. Og eg har innsett at kroppen min tåle meir enn eg har trudd. Eg koste meg sånn at eg plutselig prøvde meg på å stå på hendene og. Den trur eg eg må trena meir på.... Eg bare lure på ka dei som bur i leiligheten under meg trur eg har holdt på med i kveld :p Men detta trur eg de får venna seg te, for det va heilt ærlig skikkelig gøy!
Men ja, eg ler litt av meg sjøl. Eg sko gjerna hatt kavingå mi på film, så kunne eg dratt det fram når eg trenge oppmuntring. Det alle dåkke andre gjorde når dåkke va 5 år, har eg gjort i dag. Men nå e det gjort!
Om påskelyset og det nye budet
for én uke siden
5 kommentarer:
Eg ler. Og ler. Og ler. Gratulerer, kan kanskje ikkje si noko anna? Skulle likt å vere ei flue på veggen din i alle fall, men det får vi ta ei anna gang :D
Er det dette vi kaller "store barn, små gleder?"
D sko eg så sinnsjugt sitt! Konge me kretskore då! "Jeg folder mine hendåååår...." :P
Gratulere :) de va godt å høyre at du he komt dej over frykta for å srupe kråke :)
Gå på! Veldig bra prosjekt! Jeg gikk også mye da jeg var ettåring (i fjor)! Kan tenke meg det er mye finere å gå i Khovd enn i UB! Ønsker deg alt godt for tiden videre i Mongolia! Klem fra Lina:)
Legg inn en kommentar