Eg e blitt voksen

Den siste måneden har eg opplevd og gjort mången ting som gjer at eg ettekvart begynne å kjenna meg voksen. Eg har lenge visst at eg snart burde væra voksen, men følt meg meir som ein usikker fjortis enn ei voksen dama. Men bevisene på at eg e på vei inn i de voksnes rekker komme på løpande snor:
- Eg bur i ein leilighet for meg sjøl
- Når me e mången samla e det heilt naturlig at eg sitte på voksenbordet, ikkje barnebordet
- Eg får egen lønn som det e opp te meg å bruka på fornuftige og ufornuftige ting
- Eg snakke med ungane om ting som "me voksne" (i motsetning te å sei "de voksne") pleie å gjer
- Eg bur i Mongolia mens foreldrene og søsknene mine e i Norge
- Eg kan handla på internett, søka lån, dra på reiser, you name it. Og det uten å spør noken som helst om lov først.

Men møkje av detta e ting som og ein vanlig ungdom konne gjort. Den siste tingen, som ein gong for alle vise at eg e voksen, e denna:

- Eg deltar på stabsmøte

For dei som ikkje vett det: stabsmøter e når alle misjonærane på feltet samle seg (med jevne mellomrom) for å snakka om ting som dukke opp. Planer for ting som ska skje, ordningar, ting som trenge å bli fiksa eller endra.
Heilt fra eg va ganske liten har stabsmøtene vært noke av det mest spennande og mystiske eg har visst om. Stabsmøterommet va det aller helligste, der satt dei voksne og snakkte om ting som me ungane ikkje fekk veta noke om. Og ikkje minst så hadde de alltid noke godt. Tenk, midt i vekå, og så satt de der og gomla i seg kaker og snop som i et kassåhelst barneselskap! Me ongane venta utanfor, og avogte skjedde det små eller store kriser som gjorde at me konne brasa inn for å gi beskjed om uhellet eller urettferdigheten eller ka det nå va, og så sjekka ka de åt i dag.
Eg har nå deltatt på to stabsmøter. De e ganske like alle andre møter eg har vært på. Og me snakke meir enn me ete.

Men nå har ungen i meg skjønt at eg e blitt ein av dei voksne.

Til Kvitsundrussen 2009

Gratulerer!

Dyrsku'n e herved over. Eg rekne med at dåkke sammen med gira førstissar og andreklassingar har gjort ein helteinnsats i helgå. Eg håpe inderlig at dåkke slo rekorden vår fra i fjor! (som eg skreiv om her...: http://ingebjrg.blogspot.com/2007/09/171-600-norske-kroner.html)

Nå gjenstår bare resten av året, kronene rekne eg med bare fortsette å rulla inn te Kenya. Eg heie på dåkke!

p.s. Men eg må innrømma eg syns det i DIGG at eg ikkje sko stå i pissregn og tigga 50øringar fra fulle cowboyar denna helgå. Alt te si tid. Men eg sko gjerna vært og besøkt dåkke! Det får bli te neste år. Då ska eg fillen meg putta penger på alle bøssene!

Dagane går

Nøye utvalgte øyeblikk fra min 12. september, nøyaktig 1 måned ette eg landa i Khovd:

Kl. 14.35:
Eg sitte i lesekroken på skulen sammen med dei 3 elevane som e på skulen i dag. Fjerdemann e sjuk. Det e rektor og, og siden leraren på skulen e på vei te Norge blei det eg som dreiv DNS i dag. Me har hatt 5 skuletimar av ymse slag, gått øve på SFOdelen, og alle e passe slitne ette ein longe dag og ei longe veka. Eg har ein elev i kvar armkrok, og sistemann sitte på fonget mitt. Eg lese høgt kapittel 5 fra bokå om kenguruen Hoppsasa som har baklomme.

Kl. 14.50:
Alle syns det e så kjekt at me lese kapittel 6 og.

Kl. 17.20:
Eg e ferdig med dagen og går te ein kafe der eg drikke skikkelige suutetsai og spise huushuur for første gong på 5 år.

Kl. 18.50:
Eg e ute og går i solnedgangen. Forbi meg kjøre ein motorsykkel. På den sitte mor, far og to barn på vei heim ette ein dag i byen. På sykkelen har de og fått plass te diverse ting og pakk. De kjøre i ekte mongolsk stil.

Kl. 20.30:
Eg sitte foran pcen og skrive te venner i Norge. Vett at eg kan se på bilder på facebook og bloggsurfa hos kjente og ukjente så lenge eg vil. For i mårå har eg fri.

Livet e ikkje det versta eg har.

Æsj

Når eg la meg i går kveld va eg kvalm. Eg tenkte det va fordi eg hadde vært på kaffibesøk hos Jonasmo og forsynt meg for grovt av brownies og vannmelon. Planen va å sova det av meg.
Klokkå halv 7 i dag morges våkna eg av et enkelt behov: å få opp alt eg hadde i magen. Ette to timar øve do roa det seg såpass at eg turde gå og legga meg i sengå, ette å ha ringt Kjetil og sagt at eg ikkje trudde eg kom te å orka å hjelpa te i kunst og håndverk i første time. Planen då va å ligga litt, samla krefter og så tusla ner på skulen.

Nå e klokkå 7 om kvelden. Det va visst noke meir enn bare brownies eg hadde fått i meg. (Men kor, gjennom ka og ka ti e meir enn eg begripe). Veien mellom sofaen og do har blitt kjent, eg har brukt opp ein heil dorull i dag.(!) Eg kom meg ner på skulen og holdt ut første del av foreldremøtet som me hadde i ettemiddag, men ellers har datamaskinen og dynå vært mine venner.

Ja, eg får i meg væska, og ja, eg vett at det bare e å ta det med ro te det gir seg. Egentlig har eg det ganske bra her eg ligge. Så dåkke må ikkje syns synd på meg. Det e kje derfor eg skrive detta:) Det e mest fordi eg ikkje har så møkje aent og gjer på, og det e ein del av dei tingene ein treffe på i Khovd men som ikkje va så vanlig på Vormedal og Kvitsund:p

Ein ting med å ha god tid, eg at eg endelig fekk bytta ut fargen på bloggen, har irritert meg øve den gusjefargen altfor lenge. Men eg fant liksom ikkje den rette nå heller. Konstruktiv kritikk mottas med takk.

Og så noken bilder. Detta e egentlig noke som ikkje kan fangas i bilder, det må bare opplevas. Detta e noke av den skjønnheten denna plassen har å by på, som eg suge te meg i store drag. Eg va ute og gjekk på steppene utanfor byen. Eg snudde meg for å gå heim igjen, og såg detta. Solå og et heilt fantastisk lys øve Khovd. Vakkert.På omtrent samme plass ein aen dag. Kem påstår at detta landet e fargelaust?

Få overblikk

Eg va på fjelltur i går, på ein av dei mangfoldige toppane som ligge rundt byen. Det va godt å ta seg ut litt, eg kjente det i heile meg i går kveld:) På toppen av fjellet va det god utsikt, og her e smakebitar av kossen det ser ut rundt meg for tiå:

Detta e byen. Ca midt i bildet e blokkå eg bur i. Bak byen, litt te venstre ligge flyplassen.

Detta e utsikten ut på andra siå av fjellet. Her e det litt vatn pga elvå, og her dyrke de vannmelonane som Khovd e berømt for! Her går det asfaltvei et stykke te noken landsbyar. Bak den fjellryggen her går veien te UB.Dalen me gjekk ner igjen fra fjellet i. Så då vett dåkke litt meir om kossen det ser ut i Khovd. Vett ikkje ka som slår dåkke eg, men kanskje noke med fargane og frodigheten? Men eg må sei eg syns det e fint her, på sin måte. Og eg har begynt å lera meg å se fargane i kvardagen andre plasser enn i naturen rundt meg...

Men husk, ein saksopplysnig: byen ligge på 1500 (ca trur eg) moh, så det hadde jo ikkje vokst all verdens her hvis det hadde vært i Norge heller!

Skuletur!

I går morges drog 4 elevar og 4 voksne på skuletur. Me kjørte te ein svære innsjø som ligge ein liten times kjøretur herfra, og med oss hadde me kanoar, lavvo, ved, fiskegarn og store mengder mat. Dagen i går blei brukt godt. Først hadde me et lite kurs i livet ved vatnet - knutar og båtvett. Ja, nå kan eg og pålestikk! Og så va det ut i kano, eg trur det va første gong for alle elevane, i alle fall første gong de fekk padla sjøl. Kano blei ein stor slager, de va uti utallige timar, og blei så flinke som bare juling!

Det va noken som prøvde seg på litt fisking. Me hadde hørt at det va fisk i detta vatnet, men me ante ikkje ka slags eller ko møkje. Fisking med stong ga små resultat, så me bestemte oss for å setta garn i steden. I dag tidlig va me ute og henta garnet, og eg trur me får sei oss fornøyd med fangsten:

Jadda, 29 fiskar, av dei ein ganske stor. Kan det bli bedre? Disse blei sløyd og stekt te frokost, men de va heftig beinete så gleden blei litt amputert. Men alle fekk jaffal ein smakebit av heilt egenfiska fisk. Lite e så godt som det, med eller uten bein.

Ein blir sulten av å væra ute i frisk luft, så me har spist ein masse brød i løpet av turen, i tillegg te middag i går som va pølser og potetstappa - sjølsagt tilberedt på bål. Og i går kveld hadde me kveldskos med potetegg og epler bakt på bål i aluminiumsfolie. Mmmm... Trøtte blir ein og, og eg og elevane sov godt i lavvoen. (Den nye soveposen min e innvia, den va et godt kjøp! nydelig) Dei andre voksne va i lavvoen heile nattå dei og, men de får snakka for seg sjøl når det gjelde ko godt de sov...Dagen før me drog på tur va det et sprøtt ver her i Khovd, med hagl og regn og vind og det som e. Me va litt bekymra for kossen det sko bli med sånt på turen, men me kunne ikkje vært heldigare! Me har hatt sol heile tiå, og ein liten bris som gjorde at det ikkje blei for varmt, og som holdt myggen unna. I tillegg trur eg ein del mygg blei slått i hjel av den haglbygå. Det va heilt vilt store hagl!

Og ein siste ting: me såg ulv i dag morges! Et stykke unna såg me et stort hundeaktig dyr som labba for seg sjøl. Og noken mongolerar som kom bortom sa at det va blitt sett ulv i området, så det kunne nok stemma. Eg e bare glad han ikkje kom på besøk mens me låg og sov:D

Gutten på bensinstasjonen

På vei ut av byen her ligge det ein liten bensinstasjon. Eg har aldri sett noken fylla der, og an ligge tvers øve veien for ein møkje større og finare ein, så eg kan ikkje skjønna at den businessen går rundt. Men an gjer visst det. Det e ein ungdom som jobbe der, han e vel ca på min alder. Eg har såvidt snakkt med han ein gong, bare sånn om kor eg komme fra og koffor eg e her og sånn. Det e kje uvanlig her, sånne spørsmål får eg daglig. Men i dag va eg ute og gjekk meg ein tur, og når eg gjekk forbi bensinstasjonen så ropte han på meg og gratulerte meg med dagen. 1. september e nemlig den dagen alle mongolske skular starte opp igjen, og siden eg hadde sagt eg va lerar sist eg snakkte med han, så va det altså grunn te gratulasjon. Me kom i snakk, og eg fant ettekvart ut at han va student her i byen, studerte noke datagreier. Han spurte om han kunne få gå på skulen min og lera norsk, men ette møkje styr og fingerspråk fekk eg te slutt forklart at skulen min va for små, norske ongar, og ikkje åpen for mongolerar. Hehe. Han viste seg å væra kasakh (fra Kasakhstan) noke som ikkje e urimelig, siden me e nærme Kasakhstan her og det e mången Kasakhar i byen. Han spurte om eg va kristen, og eg sa at det va eg, og så sa han at han va muslim (som dei fleste kasakhane e). Men så begynte han å legga ut om noke som eg forsto ca halvparten av. Det eg fekk med meg va at han snakkte om forskjellene mellom kristendom og islam. At me ser på Jesus som Guds sønn, men for dei e han bare ein av fleire like profetar. Og så va det noke om Maria og ettelleraent som eg ikkje heilt fekk med meg. Men han hadde jaffal tydelig peiling på både kristendommen og islam, og hadde klart for seg ka den eine hadde som den andre ikkje hadde og omvendt. Og han virka levande engasjert i religion, det va jo han som tok opp emnet i det heila tatt.
Eg gjekk videre - ette at han hadde spurt ka eg hørte på siden eg hadde øretelefonar i, og eg sleit i noken minutt for å forklara begrepet lydbok - men detta va litt seier. Eg har hatt min første samtale med ein muslim på mongolsk, om religion. Det va rett og slett interessant. Artig.