Unnskyld den dårliga overskriftå, men eg kom ikkje på noe bedre. Det eg sko fram t va at i går hadde eg min aller første kjøretime. Eg va mær stressa på forhånd enn eg har vært siden eg innsåg at eg faktisk sko flytta t Kvitsund, ca. Eller noe. Eg va jaffal stressa, kom springane opp t bilen to minutt for seint å va pissredd for å drita meg ut for o skumle Olav. Viste seg at eg ikkje hadde noe å vær redd for. Han va dritkul! -d han seie må bare tas me ei klypa salt av å t... forstår dei så ikkje takle an, men eg tror d blir stas å kjøra me an eg!
Men d løgnaste å særaste eg har vært me på på lenge skjedde i begynnelsen av timen. Eg satte meg inn i bilen, å så snakkte me bare litt om kjøring å bilen å sånt. Ette 5-10 min sporte han kor eg kom fra. Sa eg va fra Haugesund. Å så sa han at ja, d va d han trodde. Men om eg va innflyttar? Eg svarte at d va nå der eg kom fra. Så sporte han koffor eg ikkje snakkte vestlandsk når eg kom derifra?
Då hadde altså Ingebjørg Hauge prestert å (ubevisst) snakka Vest-Telemarksdialekt heila tiå siden eg satte meg inn i bilen. Olav hadde sotte heila tiå å hørt på dialektå mi å stussa sånn på at eg snakkte akkurat sånn som han (som komme fra Dalen) når adresså mi va på Vormedal. Så måtte han bare spør, men me ein gong eg tenkte på d la eg øve t vanlig dialekt. Fytti grisen. D e kje lett å vær dialektforvirra misjonærbarn! Trodde egentli ikkje eg va så ille, men... Va sikkert bare et eller aent me at eg va stressa å ville få ein go tone me han. Men eg sko likt å ha d på opptak å hørt d ettepå! Å spelt d av for Signe å andre innfødte.
Uansett e eg et hakk nærmare lappen, å har allerede fonne drømmebilen. Ein skikkelige ein. Ein sånn ein:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar