Å finna seg sjøl

Eg holde jo på med et unikt prosjekt i år, med tanke på det at eg reise tebake te det landet eg vokste opp i. Det gir ein del spesielle situasjonar, både gode og dårlige, og det komme eg sikkert tebake te når det passe sånn. Men noken e bare vittige. Feks det å pakka opp ein skule som eg har gått på i 5 år sjøl.

Den sista vekå har komt øve, blant aent:
Ein god haug VHSar som det står HAUGE på med sprittusj.
Lika mången bøker det står "Hauge, utlånt DNS" inni.
Oppgavebokå mi i norsk fra 3.klasse. Ja, hu va der fortsatt ette 11 år.
Matboksen vår som har blitt min igjen:

Ein del ting eg har vært med og lagd, feks gardinene me har på skulen, potettrykt høsten 99 om eg ikkje huske heilt feil:Putetrekket mitt e av samme stoff som skillegardinå eg og Sissel hadde på rommet vårt. Tilfeldig? Neppe.
Og her ein dag dukkte det opp noken gamle fotoalbum med det eina blinkskuddet ette det andra av meg og resten av gjengen som gjekk på DNS på den tiå. Feks detta bildet fra 5.klasse:

Så for tiå finne eg meg sjøl, heilt bokstavlig talt. Som sagt, det e vittig. Og det e nå litt godt at litt av det Mongolia eg kjenne fra eg va liten e her ennå...

Og sånn ser det ut her, e det ikkje nydelig? Fra skuleturen te elvå på torsdag, me prøvde (og mislyktes i) å setta opp lavvoen...